Foredragsholderne på fagdagen foran Hemmingodden Lodge på Ballstad. Fra venstre: Kari Nyland, Terje P Hagen, Villy Angelsen, Birgit Abelsen og Anatoli Bourmistrov.
På fagdagen ble resultater fra ny forskning formidlet – både om behov for tjenester, tilgang på fagpersonell, og styring av tjenestene. Engasjerte deltakere ga utrykk for at dette var viktig kunnskap i arbeidet med utvikling av tjenestene.
«Brukerne blir yngre, og psykiske lidelser øker»
Det var konklusjonen til professor Terje P. Hagen fra Universitetet i Oslo. Han hadde gjort dypdykk i pleie- og omsorgstjenestene fra 2017–2021, og prøvd å finne årsaker til at utgiftene øker så kraftig i alle kommuner.
Flere eldre forklarer noe, men hovedårsaken ligger i at en gir tilbud til yngre brukere med mer komplekse behov, blant annet innen psykisk helse og rus, avlastning for barn/ungdom, og med brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Han spissformulerte det slik: Tjenestene opplever nå en «yngrebølge», mer enn en «eldrebølge».
Rapporten han har utarbeidet finner du på KS sine nettsider.
«Hva er god styring i en kommune?»
Det spurte professor Kari Nyland fra NTNU i Trondheim. Behovet for styring øker når behov og forventninger til tjenestene øker, mens ressursene er knappe. Kommunene er store og komplekse, og det finnes ikke ett styringssystem for alle formål. Det er viktig at en ikke bare har sentrale, felles systemer i en kommune (som budsjett, regnskap, KOSTRA, osv), men at lederne ute i organisasjonen får støtte i de praksisnære utfordringene som de har på sin avdeling eller enhet. Hennes konklusjon var: Styring er ikke bare en «topplederoppgave», men en gjensidig prosess og felles ansvar.
«Kan kommunene kaste budsjettene?»
Dette undret professor Anatoli Bourmistrov fra Nord Universitet i Bodø. Han viste til forsøk med metoden «Beyond Budgeting», der en legger bort detaljerte og rigide budsjett, og i stedet har fokus på hva midlene brukes til, og hva en får igjen for midlene som brukes. Forsøk viser at dette kan gi mer fokus på kvalitet i tjenestene, og mer fornuftig bruk av midlene. Samtidig krever det verdibasert og tillitsbasert ledelse i alle ledd. Han spurte: Kan kommunene gå fra «budsjett» til «forhåndsregnskap»?
«Hvor blir det av legene som utdannes i Nord-Norge?»
Dette var tema for professor Birgit Abelsen fra UiT i Tromsø. Hun hadde fulgt kullene av medisinerstudenter som gikk ut ved UiT mellom 2003 og 2022, og presenterte mange interessante funn. De nyutdannede legene var i snitt 28 år, 65% var kvinner, 35% var menn, og 74% hadde nordnorsk bakgrunn. Etter 20 år var 46% fremdeles i jobb i landsdelen. De som har bakgrunn fra landsdelen har større sannsynlighet for å bli her, av disse var 65% her etter 20 år. Bodømodellen, der medisinerstudenter med bakgrunn fra Nordland kan ta de 2 siste årene av medisinstudiet i Bodø, ser ut til å ha god effekt på rekruttering av leger til fylket.
«Må vi tenke annerledes?»
Kommunens egen PhD-student Villy Angelsen tok opp dette spørsmålet i fagdagens siste innlegg. Han beskrev hvordan ulike tankemåter, eller «logikker» hos politikere, hos ledere/økonomifolk og hos fagpersoner kan skape utfordringer i styringen av kommunene. Han har nettopp intervjuet avdelingsledere, enhetsledere og kommunalsjefer i 3 kommuner, og foreløpige resultat viser at planer og budsjett henger for dårlig sammen, at budsjett henger for dårlig sammen med den faktiske driften, og at tankegangen bak styringssystemet henger for dårlig sammen med tankegangen til de som drifter tjenestene. Hvordan dette bedre kan «kobles sammen» blir videre tema for hans forskning.
Fagdagen ble holdt i forkant av midtveis-evalueringen på PhD-studiet til Villy Angelsen. PhD prosjektet «Ressursfordeling i Helse og Omsorgstjenesten» er et samarbeid mellom Vestvågøy kommune, Handelshøyskolen ved Nord Universitet og Norges Forskningsråd.