Fv. kommunedirektør Morten Dyrstad og ordfører Jonny Finstad redegjør for tilsynet.
Thomas Thomassen
Statsforvalteren i Nordland (SFNO) er tilsynsmyndighet for kommunene i Nordland, og ut fra bestemmelsene i kommunelovens kapittel 30 hjemles tilsynet fra statlig myndighet. Etter en ryddig forhåndsvarsling og innkalling, så stilte tre representanter fra beredskapsavdelingen til SFNO, samt fylkeslegen sin representant, til tilsynet i Vestvågøy kommune. Tilsynet ble gjort i løpet av en arbeidsdag.
Flere intervjuer av kommunal og politisk ledelse ble gjennomført og vår innsendte data var på forhånd gjennomgått av tilsynsgruppen. Et tilsyn skal gi status på beredskapsområdet i kommunen. Tilsyn gjennomføres normalt hvert fjerde år, og dyktige eksterne samarbeidsaktører kan gi god veiledning, råd og føringer for hvor godt forberedt kommunene bør være.
Vestvågøy kommune fikk i foreløpig tilsynsrapport tilbakemelding om flere forhold som krever organisasjonens oppmerksomhet framover. Statsforvalternivået vil utarbeide en skriftlig rapport som i mer presise former utdyper hva kommuneorganisasjonen må ha i orden. Slike tilbakemeldinger gis i påleggs form. Ut fra nåværende sikkerhetspolitiske situasjon, pålegg fra SFNO og ut fra anbefalinger gitt av totalberedskapskommisjonen i NOU 2023:17, så må kommuneorganisasjonen prioritere å utbedre påleggene gitt fra overordnet myndighet.
Les mer om utredningen til kommisjonen her.
Den endelige rapporten fra Statsforvalteren i Nordland vil bli offentliggjort i nær framtid, men vi ønsker allerede nå å kommentere tilsynets funn i Vestvågøy kommune. Av positiv art framføres det at kommunen har ressurser i form av ansatte med høy kompetanse og vilje både innen helseberedskap og kommunal beredskap, at det har blitt jobbet bedre med beredskap enn planverket tilsier og at kommunens håndtering av hendelser har fungert godt. Det nevnes at kommunen har jobbet godt med også ikke lovpålagte oppgaver innen beredskap, med regionalt beredskapsråd, at eksterne samarbeidsrelasjoner og møteforum er opprettet og driftes godt, samt at de involverte er bevisste sine arbeidsområder.
I hovedtrekk beskrives det at kommunen ikke har klart å etablere en god nok arena for internt beredskapsarbeid, revisjon, analyser, planverk og forebyggende arbeid. SFNO vurderer at det ikke jobbes nok helhetlig og systematisk med beredskap i hele organisasjonen, samt at evaluering i etterkant av hendelser og øvinger ikke er samordnet tilstrekkelig i form av at det er for få som evaluerer og det er ikke nok dokumentasjon på oppfølging av funn i evalueringer.
Manglene består konkret i følgende:
- Helhetlig kommunal ROS (risiko og sårbarhetsanalyse) er ikke oppdatert i tråd med krav.
Her tillegges at Nordland fylke sin ROS for de fire neste årene nettopp er fullført og publisert av Statsforvalteren i Nordland. Dette gir et godt grunnlag for å prioritere scenarioer og utarbeide helhetlig ROS for kommunen. - Kommunens overordnede beredskapsplan oppfyller ikke krav om årlig oppdatering.
- Kommunen har ikke tilstrekkelig skriftlig dokumentasjon som viser at kommunen jobber helhetlig og systematisk med beredskapsarbeidet, som eksempelvis en handlingsplan.
- Vi har ingen ROS eller overordnet plan for helseberedskap i kommunen, herunder hvordan vi sørger for opprettholdelse av helsetjenester ved gitte hendelser.
Dette kan sees på som kontinuitet i tjenestene når ytre hendelser påvirker infrastruktur og miljø.
Når endelig tilsynsrapport foreligger, så vil kommunen få en frist for å lage en handlingsplan for å få lukket avvikene. Rapporten beskriver videre at hele kommuneorganisasjonen må prioritere arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap i årene framover for å få det formelle i orden.