BrukerPlan kan brukes til kartlegging, kvalitetssikring, utvikling og planlegging av tjenester. Registreringene utføres i den enkelte kommune av ansatte innen helse-, omsorgs- og velferdstjenestene. Ved gjentatt kartlegging over noen år, synliggjøres utviklingstrekk i tjenestetilbudet og utfordringsbildet som ellers ville vært vanskelige å fange opp.

Kartleggingen er mye brukt som datagrunnlag i kommunale ruspolitiske handlingsplaner og som informasjonskilde for sentrale myndigheter. I Regjeringens Opptrappingsplan for rusfeltet 2016-2020 anbefales kommunene til å benytte BrukerPlan.

Verktøyet er utviklet av Helse Fonna, IRIS og KORFOR og er godkjent av Datatilsynet for kvalitetssikring, utvikling og planlegging av tjenester. BrukerPlan ble opprinnelig utviklet som kartleggingsverktøy innen rusfeltet og ble første gang tatt i bruk i 2006. Det viste seg raskt å være et nyttig verktøy for mange kommuner. Gjennom kartleggingen skal man bli i stand til å formidle kommunal status til sentrale myndigheter, samt gi et grunnlag for å prioritere mellom grupper og typer av tilbud sentralt. Helsedirektoratet har siden 2011 støttet arbeidet med å få kommunene til å ta i bruk BrukerPlan som kartleggingsverktøy.

I Brukerplan kartlegges personer som er registrert med kommunale tjenester, og som fagpersonene i vedkommende tjeneste vurderer at har et rusproblem og/eller psykiske helseproblemer. Det gjøres en individuell funksjonsvurdering på de åtte områdene: bolig, arbeid og meningsfull aktivitet, økonomi, fysisk helse, rus, psykisk helse, sosial kompetanse og nettverk. I tillegg til dette kartlegges tjenestene brukeren i dag mottar og det gjøres en vurdering i forhold til den enkeltes framtidige tjenestebehov.

Dataene blir behandlet anonymt og kommunen får ikke rapport på områder med for lite datagrunnlag. 

Kartleggingen foregår to måneder på høsten. 

Nasjonale BrukerPlan-rapporter og manualen for BrukerPlan