Følgende er vurdert som relevant i forhold til næringsplanarbeidet.

Det vil i arealplanarbeidet innhentes faglig vurdering av eksisterende og nye arealer for havbruk i Vestvågøy. Dette vil være relevant informasjon også for næringsplanarbeidet.

Det skal utarbeides detaljert statistikk for reiseliv, mat- og matopplevelser på Vestvågøy, som kan være utgangspunkt for identifisere utviklingsområder og å være referansepunkt for fremtidig måloppnåelse.

Det finnes mye relevant informasjon innen temaområdene som vil hentes ut fra offentlig tilgjengelig statistikk, prosjekter pågående eller gjennomført på Vestvågøy og gjennom løpende kontakt med næringene.

Det foreligger dessuten en samfunns- og handelsanalyse for Leknes fra november 2018 utført av Norconsult for Leknessletta AS som inneholder relevant informasjon.

Revisjon av havbruksarealer i Vestvågøy

Norconsult har i perioden januar - mars 2019 gjennomføre en revisjon av havbruksarealer i Vestvågøy i forbindelse med arbeidet med arealplanen. Denne revisjonen er svært relevant også for næringsplanarbeidet for temaområdet havbruk. 

Vestvågøy kommune er i gang med å revidere sin kommuneplanens arealdel 2019 - 2031, og i denne sammenheng er egnetheten av nåværende 45 sjøområder avsatt til akvakultur, vurdert. Vurderingene har tatt utgangspunkt i områdeavgrensningen i gjeldende kommuneplanens arealdel 2008-2012. Foreslåtte endringer basert på næringens behov pr. 2019. Vurderingene er gjort for matfiskproduksjon av laks, levendelagring av torsk (kun vedlikeholdsfôring) samt egnethet for produksjon av lite utnyttede arter som tang og tare samt skjelldyrking.

Planforslaget anbefaler videreføring av 22 akvakulturområder, noen av arealene er det drift, mens andre områder er ikke tatt i bruk. Av 22 A-områder anbefales 21 akvakulturområder.

Forslaget ble lagt ut på høring og offentlig ettersyn med frist 9. august. Etter innsigleser fra offentlige myndigheter vil 19 områder inkluderes i forslag til arealplan som legges ut til andre gangs behandling medio september 2019.

Reiselivsundersøkelse Vestvågøy

Lofoten Matpark har i perioden 17.02.19 - 17.04.19 gjennomført en reiselivsundersøkelse på Vestvågøy på vegne av Vestvågøy kommune. Målet er å få en detaljert oversikt over tilbudet, planer og behov i næringa. Reiselivsnæringa er sterkt voksende og datamaterialet vil både brukes i forbindelse med plan- og utviklingsarbeid og som fullstendig oversikt for Vestvågøy Turistinformasjon.

God oppslutning

Undersøkelsen var relativt omfattende med 54 spørsmål og gikk ut til 86 bedrifter på Vestvågøy. Det var 48 bedrifter som svarte på undersøkelsen, noe som gir en svarprosent på 56. Undersøkelsen gikk også ut til flere som nok ikke tradisjonelt oppfatter seg som reiselivsbedrift, og derav ikke svarte på undersøkelsen. Dette var blant annet kafeer og spisesteder på Leknes. Total dreier dette seg om et antall på rundt 20 bedrifter. Trekker vi disse ut er svarandelen på 72%, noe som oppfattes å være meget god oppslutning. Vestvågøy kommune vil takke alle som brukte av sin tid (gjennomsnittlig 25 minutter) til undersøkelsen.

Optimisme i næringa

Optimismen og den positive utviklingen i næringa gjenspeiler seg i de tilbakemeldingene vi har fått i undersøkelsen. 31 bedrifter som svarte på spørsmålet, opplyser at de i 2018 hadde en omsetning på kr. 88.380.000. Av disse hadde 7 bedrifter ikke omsetning i 2017 og den totale omsetningen for 24 bedrifter i 2017 var kr. 79.370.000. Med 2018 som utgangspunkt, har 27 av bedriftene (4 ikke svart) satt seg som mål å omsette for kr. 168.460.000 i 2022, en forventet økning på 91%

38 bedrifter har svart på hvor mange fast ansatte de har. Disse forteller at de i 2018 hadde 112 faste stillinger, mot 75 i 2017. Bedriftene ser for seg at de i 2022 har 191 faste stillinger, en økning på 70% fra 2018. I tillegg kommer sesongansatte.

Resultater 

En nærmere presentasjon av den kvantitative delen av undersøkelsen er tilgjengelig. Det ble også gitt en del kvalitative tilbakemeldinger som vil bli systematisert og tatt med i det videre plan- og utviklingsarbeidet.

Næringsstatistikk, prosjekter og rapporter

Følgende dokumentasjon er relevant for planarbeidet:

Fiskerifaglig samarbeid

Rapport fra samtaler med aktører innenfor fiskeribransjen i Lofoten (PDF, 803 kB) (15.10.18). Vestvågøy kommune innvilget Lofoten Matpark i desember 2017 et tilskudd til prosjektet på 45.000 fra næringsfondet.

(Stamsund) Rar og fantastisk

En enkel analyse av sammenhengen mellom kultur, reiseliv og håndverk (PDF, 343 kB)i det industrielle fiskeværet Stamsund (15.06.19). Utført av Lofoten Matpark med støtte fra Nordland fylkeskommune og Vestvågøy kommunes næringsfond.

LandFrag (leiejordsprosjektet)

Norsk Landbruksrådgivning - Landfrag er et samarbeid mellom Ruralis - Institutt for rural- og regionalforskning, NIBIO, Nordlandsforskning og NMBU, to utenlandske forskningsinstitusjoner (LUKE og Agroscope), næringsaktørene Tine, Norsk landbruksrådgivning, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag, samt åtte fylkesmenn.

Frivillig organisering ved leie og utleie av jord kan være en måte å oppnå mer gunstig allokering og arrondering av arealer for bøndene og derigjennom senke produksjonskostnader og få en mer bærekraftig produksjon. Prosjektet vil pågå over tre år, fra 1. april 2017 til 31. mars 2020

Norsk Landbruksrådgivning ble i desember 2017 innvilget et tilskudd fra vestvågøy kommunes næringsfond på kr. 105 000,- fordelt over 3 år, 2017-19 for prosjektets arbeid på Vestvågøy. og 21. desember 2018 ble det holdt et møte om prosjektet på Leknes.

Indeks Nordland

Lofoten har størst befolkningsvekst og høyest omsetningsvekst i Nordland. Dette kom frem på presentasjonen av næringsbarometeret Indeks Nordland 15. januar. Rapporten (PDF, 3 MB) viser at Lofoten i 2018 hadde en vekst i befolkningen på 201 personer, samt en vekst i sysselsettingen på 160. Regionen hadde en økning omsetningen på 3,1 prosent fra året før og bedriftene i Lofoten stod for en verdiskaping på 6,4 milliarder kroner.

Suksessrike distriktskommuner anno 2018

Rapporten fra Telemarksforskning handler om distriktskommuner som har hatt suksess når det gjelder å skape vekst i befolkning og arbeidsplasser mot alle odds. Arbeidet bygger på rapporten «suksessrike distriktskommuner» fra 2012 og ser på hvordan det har gått med de 15 suksessrike distriktskommunene fra denne studien. I tillegg er det gjort casestudier av tre nye suksessrike distriktskommuner med gode resultat fra de siste årene.

De 18 kommunene i 2012- og 2018-studien har svært ulike historier og veier til sin vekst. Et felles kjennetegn for alle ser dog stadig ut til å være ar alle har en offensiv stedlig kultur for å «gripe mulighetene». Det kan være muligheter i form av en framgangsrik bedrift, investorer utenfra, eller ildsjeler med nye idéer og gjennomføringskraft. Kommunen kan ikke skape en positiv utviklingskultur alene, men kommunen evne til å være en katalysator som engasjerer og mobiliserer næringsliv og innbyggere til felles innsats er vesentlig. (distriktssenteret.no)